Det er tungt å være på kanten.
Det er hardt å stå allene mot verden.... Uten deg min elskede vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort.
Du er Lyset i mitt liv, du er redningsbøyen i mitt stormfyllte hav. Du er den som holder meg i live når livet er for JÆVLIG.
Du holder meg fast i dette livet, med et grep som i en skrustikke, og lar meg ikke synke ned i håpløshet og kulde, du lar meg få hate og elske, du lar meg få kjefte og gråte, og du plukker opp bitene av meg, når jeg bryter sammen.
Du er mer for meg enn noen sko, telefon og til og med kjæledyr, du er mer for meg enn luften jeg puster og jorden jeg går på.
Min kjære Bob, jeg elsker deg mer enn ord kan få sagt, jeg elsker deg høyere enn det finnes tall for, mer enn det finnes begreper for.
Du er min make, og min umake. Du er mitt lys og mitt mørke, du er mitt liv og min død. Du er en like stor del av ,eg som meg selv.
Og for det takker jeg deg, og elsker jeg deg for.
Din for all tid....
torsdag 30. september 2010
Svik
Hva skal man si om Foreldre?
Jo en ting har jeg erfart, STOL ALDRI PÅ DEM!
I mine 24 år her på jorden har de tatt fra meg all livsglede, sviktet meg på det groveste, missbrukt min psyke, og misshandlet min kropp.
År med skjelsord som: Hore, Ludder, Feite drog, jævla fitte og slike banale ting, har satt sine spor i et ungt sinn. Bitterhet er en trist følgesvenn, men alikevell er det denne jeg kjenner tar meg igjenn stort sett hver dag.
Mens andre barn lekte ute sammen, var min oppgave å lære å ta vare på mine foreldre i alderdommen! Skikkelig MORRO, eller kansje ikke?
Men i det siste har det eskalert.
Min kjære mor forsto ingenting da hennes 23 år gamle datter plutselig ikke fant seg i å bli slådd lengre, og dermed gikk til politiet (som selv etter en uforbeholden tiulståelse henla saken etter bevisets stilling). Hun skjønnte heller ingenting når hun ikke fikk kontakt med sin "kjære" datter etter å ha kalt henne for en: "håpløs drittunge, psykotisk fitte, idiot" o.s.v.... Heller ikke at henne nåværende svigersønn ikke liker henne etter at hun kalte ham en Psykotisk, løgnaktig KLeptoman... (uten grunn)! Men slikt er det vel bare å forvente eller hva?
Det hele topper seg kansje når foreldrene til underskrevne, midt i en barnevernssak, faktisk går til barnevernet (mot min og min manns vilje), og gjør alt hva de kan for å få være sammen med sitt "kjære barnebarn"... det samme "kjære barnebarn"-et som jeg 9 mnd tidligere hadde fått rimelig klar besked om å: "få fjernet den JÆVLA forpulte horungen"....
Og dette kaller de en JÆVLA normal familie... ikke faen, jeg kan ikke for mitt bare liv tro at det er NORMALT å oppføre seg på en slik måte...
Og NEI, jeg har ikke nevnt alt, bare de mest irriterende tingene jeg kommer på i forbifarten!
Jeg sier det, de JÆVLENE måtte være så satans uheldige at jeg får kloa i dem en mørk å stormfull aften... Da skal de få lære betydningen av STORMFULL!!!!
Jeg trodde ikke det var mulig å kjenne et så intenst hat mot sitt opphav som det jeg gjør i skrivende stund, men det gjør det altså!
Forbannede SVIKERE... jeg håper dere BRENNER I HELVETE.... fra nå av og til evig tid!
Jo en ting har jeg erfart, STOL ALDRI PÅ DEM!
I mine 24 år her på jorden har de tatt fra meg all livsglede, sviktet meg på det groveste, missbrukt min psyke, og misshandlet min kropp.
År med skjelsord som: Hore, Ludder, Feite drog, jævla fitte og slike banale ting, har satt sine spor i et ungt sinn. Bitterhet er en trist følgesvenn, men alikevell er det denne jeg kjenner tar meg igjenn stort sett hver dag.
Mens andre barn lekte ute sammen, var min oppgave å lære å ta vare på mine foreldre i alderdommen! Skikkelig MORRO, eller kansje ikke?
Men i det siste har det eskalert.
Min kjære mor forsto ingenting da hennes 23 år gamle datter plutselig ikke fant seg i å bli slådd lengre, og dermed gikk til politiet (som selv etter en uforbeholden tiulståelse henla saken etter bevisets stilling). Hun skjønnte heller ingenting når hun ikke fikk kontakt med sin "kjære" datter etter å ha kalt henne for en: "håpløs drittunge, psykotisk fitte, idiot" o.s.v.... Heller ikke at henne nåværende svigersønn ikke liker henne etter at hun kalte ham en Psykotisk, løgnaktig KLeptoman... (uten grunn)! Men slikt er det vel bare å forvente eller hva?
Det hele topper seg kansje når foreldrene til underskrevne, midt i en barnevernssak, faktisk går til barnevernet (mot min og min manns vilje), og gjør alt hva de kan for å få være sammen med sitt "kjære barnebarn"... det samme "kjære barnebarn"-et som jeg 9 mnd tidligere hadde fått rimelig klar besked om å: "få fjernet den JÆVLA forpulte horungen"....
Og dette kaller de en JÆVLA normal familie... ikke faen, jeg kan ikke for mitt bare liv tro at det er NORMALT å oppføre seg på en slik måte...
Og NEI, jeg har ikke nevnt alt, bare de mest irriterende tingene jeg kommer på i forbifarten!
Jeg sier det, de JÆVLENE måtte være så satans uheldige at jeg får kloa i dem en mørk å stormfull aften... Da skal de få lære betydningen av STORMFULL!!!!
Jeg trodde ikke det var mulig å kjenne et så intenst hat mot sitt opphav som det jeg gjør i skrivende stund, men det gjør det altså!
Forbannede SVIKERE... jeg håper dere BRENNER I HELVETE.... fra nå av og til evig tid!
Abonner på:
Innlegg (Atom)