Det er tungt å være på kanten.
Det er hardt å stå allene mot verden.... Uten deg min elskede vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort.
Du er Lyset i mitt liv, du er redningsbøyen i mitt stormfyllte hav. Du er den som holder meg i live når livet er for JÆVLIG.
Du holder meg fast i dette livet, med et grep som i en skrustikke, og lar meg ikke synke ned i håpløshet og kulde, du lar meg få hate og elske, du lar meg få kjefte og gråte, og du plukker opp bitene av meg, når jeg bryter sammen.
Du er mer for meg enn noen sko, telefon og til og med kjæledyr, du er mer for meg enn luften jeg puster og jorden jeg går på.
Min kjære Bob, jeg elsker deg mer enn ord kan få sagt, jeg elsker deg høyere enn det finnes tall for, mer enn det finnes begreper for.
Du er min make, og min umake. Du er mitt lys og mitt mørke, du er mitt liv og min død. Du er en like stor del av ,eg som meg selv.
Og for det takker jeg deg, og elsker jeg deg for.
Din for all tid....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar